Fredrik Haugen og Brann spilte en god kamp. (Foto: Anders Kjølen)

Brann vant skjebnekampen

Slik gikk kampen.

Før kveldens kamp lå Brann under streken med seks poeng opp til Aalesund på kvalifiseringsplass. Med andre ord sto svært mye på spill på Stadion. Og det virker det som bergenserne hadde forstått.

Mens sesongen til nå har vært preget av glisne tribuner, var Stadion denne gang nesten helt full – og stemningen var elektrisk fra start.

Slik gikk kampen - se vårt livesenter

Brann-spillerne responderte med å gå rett i strupen på sunnmøringene.

I løpet av de fem første innleggene, kom Andreas Vindheim til to farlige innlegg etter fint Brann-spill, men innleggene resulterte aldri i den avgjørende avslutningen.

Etter ni minutter kom den friske 18-åringen igjen til et godt innlegg. Denne gangen kom Kristoffer Barmen til en farlig avslutning med hodet – men satte ballen like over målet til Grytebust.

Minuttet etter fikk Barmen nok en gang sjanse på hodet. Denne gangen var sjansen enda større, men han satte ballen midt på Grytebust. Han burde scoret på det fine innlegget fra Erik Huseklepp.

TRUET AV GAMMEL KJENNING

Like etter Barmens sjansebonanza, var det sunnmøringene som kom på en livsfarlig kontring.

Erlend Hanstveit har aldri vært et fartsfantomet – og det har ikke akkurat blitt noe bedre med årene.

Brann-døderen Barrantes løp opp Brann-kapteinen, og spilte til en helt ledig «Mos». Den nyinnkjøpte spissen fikk god tid til å sikte, men Piotr Leciejewski kunne redde enkelt, og 15 000 bergensere kunne senke hjerte ned fra halsen og ned i brystet.

SÅ NÆRT, SÅ NÆRT

Brann kjørte 1. omgang – og alt skjedde på Branns høyrekant. Etter 16. minutter kom Barmen nok til en farlig heading – men den unge bergenserne må utvilsomt bli mer effektiv!

Brann malte og malte på.

Men ballen vil ikke i mål.

Etter 29. minutter kom Erik Huseklepp så nærmt man kan komme.

Etter klabb og babb i feltet, kom han til skudd innenfor Aalesunds-16-meter. Skuddet gikk i innsiden av stangen, i ryggen på Grytebust, og ut til corner.

SÅ KOM MÅLET...

2. omgang startet med en gedigen sjanse til Michael Barrantes. Innbytter El Medh Karnass parkerte Fredrik Haugen og Erik Huseklepp, og spilte fri. Michael Barrantes har mange ganger gitt begrenserne hjertesorg, blant annet i cupfinalen i 2011, men denne gangen satte han den i nettveggen.

Brann fortsatte å presse, og kom til en del halvsjanser, men snertene i angrepene dabbet mer og mer av. Da kom også Aalesund mer med i kampen.

Etter 65. min ble Amin Askar erstattet av Kasper Skaanes. Litt senere kom også Jonas Grønner inn for Fredrik Haugen. Dermed ble Azar Karadas flyttet opp som spiss, mens Barmen gikk ned på midtbanen.

Det gikk ganske nøyaktig ett minutt før Karadas fikk en stor sjanse. Et lavt innlegg fra Vindheim gikk rett til nordfjordingen, som hadde lurt seg bak i feltet, men liggende i skuddøyeblikket, gikk skuddet langt over.

Etter 73 minutter eksploderte Stadion. Alle trodde at Orlov endelig hadde fått hull på byllen, men assistentdommeren hadde vinket for offside på Jonas Grønner, som hadde den målgivende pasningen. Reprisen viste at dommertrioen har helt rett.

Så kom den. Endelig! Og hvilket mål.

Etter 83 minutter fikk svensken Jakob Orlov ballen på 18 meter. Han vendte opp, og med den feile foten banket han ballen opp i krysset. Og for en stmening det utløste. De 13 574 fremmøtte fikk det til å ljome mellom bergensfjellet på en måte det ikke har ljomet siden gullsesongen i 2007.

For et ekstremt viktig mål. Og så utrolig fortjent.

Etter målet flyttet Brann Karadas ned igjen og la om til fem bak. Det ble noen nervepirrende minutter, men Aalesund kom aldri til noen opplagte scoringssjanser.

Brann vant til slutt helt fortjent 1-0.